Heddas fjellhopping

Hedda har feriert i Vesterålen på sin nye families landsted.
Hun syntes det var en varm og drøy biltur helt fra Trondheim,
men den var verdt peset når man får løpe noen uker i en slik natur.

Hilde og Hedda på en sine mange båtturer.
Her hopper det fisk veldig nærme....
er det forresten noen som har tenkt på hva vi skal ha til middag ?? 

Kondisen er god etter å ha besteget fjelltoppene - ingen lang tunge her nei :)
Men hvor er alle ørnene ??

Reisebrev fra Hedda m/fam:

Heisann.

Det går fint med oss, Hedda er helt fantastisk. Hun var litt stresset på fredag kveld, det var tydelig. Søkte kontakt hele tiden og vimset fra den ene til den andre. Etter at vi hadde fått tenåringene i seng, så satte Peter og jeg oss stille i sofaen uten å gjøre noe. Da la hun seg i ro på armen til Peter og sovnet der. Hun var alene nede i 1 etg hele natten. Etter at vi var gått opp så hørte vi en tre-fire "hvor-er-dere boff" så var det stille. (Men hun ble kjempeglad når jeg kom ned om morgenen).I natt gikk det helt fint. Hun bråker ikke, og rører ingenting.

I går formiddag gikk vi den første skikkelige turen vår, Hilde og Hedda og jeg. Da gikk vi til dyrebutikken i Osloveien. De hadde ikke det vi hadde tenkt å kjøpe, og eieren gjorde sitt beste for å skremme vettet av oss med å legge ut om allergier utløst av tilsettingsstoffer i hundefor mv, men turen var fin. Hilde holdt båndet og var veldig flink med Hedda. Vi møtte syklister og mann på rulleski samt en katt av det heller tøffe slaget (ingen mine til å stikke av, men freste iltert, vi kom oss videre før Hedda fikk en labb med skarpe klør over snuten), alt det gikk fint. Etterpå dro Peter og jeg på kaffebesøk i Selbu. Ungene ville ikke være med så da fikk Hedda være sammen med dem og slappe av hjemme. Hun hadde sin første lille halvtime alene hjemme da, mens Hilde og John Erlend gikk på butikken og handlet.

I dag har vi jaget katt og ender, og vært på vår første tur i skogen sammen. Vi hadde Hedda løs sammen med oss utenfor huset vårt og skulle ta henne med i bilen. Da fikk jeg se at det er fart i damen. Jeg så ikke Lupi nabokatt som satt ved nabohuset, men det gjorde Hedda. Det var 0-100 på 2 sekunder, og det neste jeg så var svart og hvit strek som forsvandt rundt hushjørnet til naboen men litt større brun og hvit strek etter seg. Jakten forsatte rundt nabohuset, tilbake på gårdsplassen vår, gjennom hagen vår og ned i dalen bak, der Lupi fikk reddet seg opp i et tre. Da kom Hedda logrende tilbake som om ingenting hendt. På skogturen vår fikk vi endelig prøvd å møte andre hunder. Det var heller ikke noe problem. Reagerte ikke i det hele tatt når vi møte rolige hunder, men ble litt anspent et par ganger når vi møtte hunder som bjeffet og som eierne måtte holde igjen. Men vi bare gikk videre og da gikk det greit.

Det meste av turen gikk på stier der det ikke er så mye folk så vi kunne la Hedda få bruke alle fem metrene på flexilina. Turte ikke slippe henne løs etter opplevelsen med Lupi før idag, (takk for tipset om fløyte den kommer vi nok til å trenge). Likevel klarte Hedda å få snust seg igjennom store områder. Mens vi tobeinte ruslet i bedagelig tempo ca 5 km, så sprang Hedda sikkert minst 15. Etter vi kom hjem har Hedda stort sett slappet av, så hun ble nok litt sliten. I kveld blir der bare en liten tur for tømme blæra. Hittil går alt bra og vi koser oss.

Kristin og fam